Artikler

Hogstflate

  • av

Etter hogst blir feltet plantet til med nye trær. Er det hogst av furu settes det igjen noen furutrær i område som vil spre frø og sørge for at ny furuskog kommer opp. Livsløpstrær: Når skog hogges så skal det… Les mer »Hogstflate

Hogstklasse

  • av

De ulike bestandene deles inn i hogstklasser fra snau skog eller hogstflate, til gammel skog. Hvor fort trærne vokser kommer an på bonitet og treslag. Hogstklasse 1 – hogstflate: Snau skogsmark hvor det nylig er hogd og ikke enda kommet… Les mer »Hogstklasse

Teig og bestand

  • av

Mange skogeiendommer er delt inn i flere deler eller parseller som ikke fysisk henger sammen. I skogbruket blir de ulike delene av en eiendom kalt «teiger», og brukes i skogbruksplanen til å kartlegge eiendommen. For å kartlegge enda grundigere og… Les mer »Teig og bestand

Bonitet

  • av

Bonitet beskriver markas evne til å produsere trevirke og dermed hvor godt trærne vokser, rett og slett om det er god eller dårlig jord i skogbunnen. Der trærne vokser raskt er det høy bonitet, mens lavere bonitet gir en saktere… Les mer »Bonitet

Skogareal

  • av

Skogareal er definert som et areal med en viss tetthet mellom trærne og med en viss høyde. Om trærne ikke står tett nok eller ikke blir høye nok, blir arealet kalt «annet tresatt areal». Skog kan være både «produktiv» og… Les mer »Skogareal

Norsk PEFC Skogstandard

  • av

For å selge tømmer, må det være miljøsertifisert. Denne sertifiseringen setter krav til skogbehandling og sporbarhet av tømmer. Norsk PEFC skogstandard definerer skogbehandlingen og er en oppskrift for hvordan vi skal drive skogen bærekraftig. Alle som utfører hogst må ha… Les mer »Norsk PEFC Skogstandard

Samvirkehistorien

  • av

På begynnelsen av 1900-tallet var det plankebaroner og ulike tømmerhandlere som dominerte tømmermarkedet i Norge. Dette så skogeierne seg lei av, og skogeiersamvirket så dagens lys. Et samvirkeforetak er eid av medlemmene, og formålet er å oppnå større fordeler sammen… Les mer »Samvirkehistorien