Biologisk mangfold og skog

  • av

Skogen er mye mer enn bare trær. Skogen er hjemmet til mange arter, og det er samspillet mellom disse artene som utgjør et miljø som er viktig å ivareta. I skogen finner vi sopper, insekter, lav, planter og mose, men også større dyr som fugler, gnagere og hjortedyr.

Vi har mange typer av skog og disse har ulike miljø med ulike arter. Skogbruket er opptatt av å bevare et biologisk mangfold hvor de ulike artene skal trives.

Miljøregistrering: Før det kan hogges måeiendommen sjekkes utfor å se om det er områder som har miljøverdier det må tas hensyn til. Det letes etter ulike livsmiljø. Er det nok av miljøverdier vil område bli valgt ut som en nøkkelbiotop/miljøfigur. I noen tilfeller må slike områder stå urørt, mens i andre tilfeller kan man ta ut enkelte trær på en skånsom måte.

Om det finnes liggende døde trestammer som er ganske store, har ulik grad av forråtnelse og gjerne av ulike treslag så har vi livsmiljø «liggende død ved». Det må være mange nok i et avgrenset område for at det skal bli valgt ut.

Det letes etter indikatorarter, og dette kan være vanlige planter som f.eks. blåveis og markjordbær. Er det mye av slike arter, i tillegg til trær som lind og alm, så kan område bli valgt ut som «rik bakkevegetasjon». Artene man har funnet behøver ikke å være sjeldne, men de viser at område er rikt og at man kan finne f.eks. sjeldne sopper på høsten.

Edellauvskog: Eksempler på artsrike områder er i edelløvskogen. Her finner vi treslag som er glad i varmen; eik, lind, ask, alm og lønn. Om du går på tur i en plantet granskog, for deretter å bevege deg inn i en edelløvskog, vil du høre forskjellen med en gang. I edellauvskogen er det ofte mange treslag, buskvegetasjon og et rikt plante og dyreliv.

Død ved: I døde tømmerstokker lever det insekter, larver og biller som er mat for fugler og andre dyr, og disse stokkene er viktig å la ligge igjen i skogen. Noen av artene som lever på død ved er veldig sjeldne, og noen har vi kanskje ikke oppdaget enda? De døde tømmerstokkene vil sakte, men sikkert råtne bort og til slutt bli til jord. Skogbruket sparer døde trær som ligger på skogbunn, men også de som står oppreist og ikke har falt over ende enda. I slike trær trives hakkespetter og mange andre arter. Mange synes det ikke ser så pent ut når halvråtne trær står igjen på ei hogstflate, men viktig å tenke på at i slike trær er det yrende liv.

For rundt 100 år siden var skogene våre preget av mye hogst og det sto få grove trær igjen i skogen. Døde trær ble brukt til brensel, og det var få leveområder for de mange artene som er knyttet til døde trær og gammelskog.

De siste 30 årene har skogbruket hatt stort søkelys på å bevare det biologiske mangfoldet, og det har vist seg å fungere. På denne tiden har mengden døde trær doblet seg, og vi finner flere rike livsmiljøer i dag enn for 100 år siden.

Vil du lære mer om skogbruk? Ta kurset BEDRESKOG Kompetanse. Det er gratis, og spesielt rettet mot nye skogeiere.